Lektorutdanning i samfunnsfag

Se studieprogram

Høst 2021 (1. semester)

Høst 2023 (5. semester)

Fag 2 - Statsvitenskap eller engelsk
LESAMF-H21-FAG2-STAT
Fag 2 - Statsvitenskap
0 sp
LESAMF-H21-FAG2-ENG
Fag 2 - Engelsk
0 sp

Vår 2024 (6. semester)

Fag 2 - Statsvitenskap eller engelsk
LESAMF-H21-FAG2-STAT
Fag 2 - Statsvitenskap
0 sp
LESAMF-H21-FAG2-ENG
Fag 2 - Engelsk
0 sp

Høst 2024 (7. semester)

Vår 2025 (8. semester)

Vår 2026 (10. semester)

Lektorutdanning i samfunnsfag er både et yrkesrettet og akademisk studieprogram. Gjennom fem år gjennomfører studentene kurs tilsvarende bachelor og master. Hovedvekten vil legges på historie (fag I). Som fag II planlegger fakultetet at studenten kan velge mellom engelsk eller statsvitenskap. Samtidig omfatter studiet inngående profesjonsrettede kurs i pedagogikk og fagdidaktikk, i tillegg til i alt hundre dager praksis med kvalifisert veiledning.

Praksisdelen er fordelt mellom flere forskjellige kurs og gjennomføres i løpet av de fire første studieårene. Siste studieår blir viet historie på masternivå og munner ut i en masteroppgave på 50 stp.

De fleste av kursene arrangeres som langsgående undervisning på campus, men det er noen samlingsbaserte, og også noen nettbaserte kurs kurs. FSV legger vekt på å bidra til å skape et aktivt studiemiljø med jevnt arbeid på campus.

Studentene må ha fullført kursene på bachelornivå før de kan gå videre til masternivå. Videre må studentene ha bestått foregående praksis for å kunne gå ut i ny praksisperiode.

Kunnskap

Kandidaten:

  • Har avansert kunnskap innenfor samfunnsfag og historie, og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant historiefaglig felt.
  • Har inngående kunnskap om nasjonale og internasjonale vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
  • Har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
  • Har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen
  • Har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster

Ferdigheter

Kandidaten:

  • Kan orientere seg i og anvende nasjonal og internasjonal faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier.
  • Kan anvende nasjonal og internasjonal faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
  • Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
  • Kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning på måter som gir gode faglige og sosiale læringsprosesser.
  • Kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
  • Kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag
  • Kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling.

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • Kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid.
  • Kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå
  • Kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger.
  • Kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
  • Kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket.
  • Kan planlegge for og gjennomføre variert undervisning og dybdelæring innen fagområdene
  • Kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling

Generell studiekompetanse, med krav om minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk, og minimum 35 skolepoeng for å bli tatt opp. Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Begrenset politiattest må leveres. 

Det stilles progresjonskrav til praksis, og første praksisperiode må være bestått før neste praksisperiode.

Studenter må bestå bachelordelen av programmet for å kunne gå videre på masterdelen.

Studieprogrammet kvalifiserer til jobb som lektor i samfunnsfag og historie i videregående skole og på ungdomstrinnet. Utdanningen kan også gi grunnlag for å arbeide i andre sektorer, som for eksempel museum eller i offentlig forvaltning.
Gjennomført og bestått master, i tillegg til emnet SO313S Social Science Analysis, gir grunnlag for opptak til forskerutdanning (ph.d) ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet. For mer informasjon om opptakskriterier, se Nords (FSV) utfyllende retningslinjer for ph.d.

På fag 2 statsvitenskap legges det til rette for utveksling i 6. semester (våresemesteret) i 3. studieår.

Følgende partnere anbefales for utveksling:

For fag 2 engelsk anbefales utveksling over to semestre (5. og 6. semester).

Nord universitetet har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Mer om utveksling Det er et krav at studenten har bestått minimum 60 studiepoeng ved utreise. Kontakt studieveileder Margit Konstanse Jensen (margit.k.jensen@nord.no) for ytterligere informasjon.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
Studiet bruker forskjellige vurderingsformer - skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappeevaluering, oppgaver og muntlig.
Avsluttende eksamen er masteroppgaven.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

I løpet av de fire førstudie studieårene vil studentene gjennomføre 100 dager veiledet praksis.

For mer informasjon om praksis, se her.