Mat og helse
Se studieprogramEmnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn.
Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon.
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
- har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget
- har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
- har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold og de nasjonale kostrådene
- har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge
- har kunnskap om tilrettelegging av helsemessige gode måltider for barn og ungdom
- har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg nærinsstoffer og ulike merkeordninger for mat
- har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
- har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv
FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse
- kan bruke hensiktsmessig didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget
- kan formidle grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk
- kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
- kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen
- kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilretelegge for matlaging for elever med ulike behov
- kan bruke digitalt verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
- kan gjennomføre sensoriske tester
- kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
- kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever
- kan kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til kosthold som helsefremmende arbeid i skolen
Følgende utdanninger gir grunnlag for opptak:
- Fullført lærerutdanning.
- Fullført og bestått de to første studieår av grunnskolelærerutdanning master.
Det kreves godkjent politiattest.
Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon.
Eksamen reguleres av Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet.
Studiet evalueres i tråd med interne retningslinjer.
FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING
I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.
Vi viser til gjeldende forskriftog tilhørende retningslinjer
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.
Les mer om skikkethetsvurdering ved Nord universitet.
For ytterligere informasjon se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.