Master i profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen

Se studieprogram

Høst 2024 (3. semester)

Veivalg
MABLU-H23-ALT1
2. studieår
0 sp
MABLU-H23-ALT2
2. studieår med internasjonalt semester
0 sp

Vår 2025 (4. semester)

Veivalg
MABLU-H23-ALT2
2. studieår med internasjonalt semester
0 sp

Samfunnet er i stadig endring, og dagens barnehage er en kompleks barndoms- og utdanningsarena som skal møte alle barns behov for trygghet, tilhørighet, utvikling, lek og læring. Dette krever at barnehagehagelæreren har gode ferdigheter i å kontinuerlig oppdatere seg, kritisk vurdere og ta i bruk ny kunnskap om barn og barnehage på en måte som styrker pedagogiske praksiser og fremmer barnas muligheter og trivsel.

Målet med masterprogrammet i profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen er å styrke barnehagelæreren som profesjonsutøver og pedagogisk leder i barnehagen som lærende organisasjon. Utdanningen vil gi studenten avanserte kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelse av barnehagelærerrollen, ledelse og utviklingsarbeid for å skape gode utviklings-, leke - og læringsmiljøer for barn, samt bidra til å utvikle ny kunnskap i barnehagefeltet. Studenten vil tilegne seg nødvendig innsikt, kunnskap og metoder for å utvikle barnehagens innhold i takt med endringene i samfunnet. Utdanningen er praksisnær, og det vil legges vekt på tverrfaglige og kreative lærings- og undervisningsformer.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil studenten også

få innsikt i ulike forskningsmetoder og hvordan disse kan anvendes i arbeidet med å utvikle ny kunnskap om barn, barndom og barnehager.

Læringsutbytte 

En kandidat skal etter fullført emne ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Ved gjennomført studium skal studenten:  

• ha avansert kunnskap om hvordan globale, nasjonale og lokale diskurser påvirker barnehagen som institusjon 

• ha inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for barnehagefeltet, globalt og nasjonalt, og hvordan forskeres posisjoner påvirker forskningsprosesser

• kunne anvende kunnskap om barnehagelærerens profesjonsetiske bevissthet og bruk av profesjonelt skjønn, i sitt pedagogiske arbeid 

• kunne analysere hvilken betydning ulike teorier om ledelse og veiledning har for det arbeide som gjøres som pedagogisk leder i en lærende organisasjon

• ha avansert kunnskap om sammenhenger mellom profesjonsutøvelse og barns danning, lek og læring 

Ferdigheter 

Ved gjennomført studium skal studenten kunne: 

• analysere faglige problemstillinger i barnehagefeltet i lys av aktuell forskning, samfunnsmandatet, og lokale, nasjonale og globale diskurser

• analysere og forholde seg kritisk til hvordan barnehagefaglige diskurser er med på å utvikle barnehagelærerens profesjonsidentitet

• bruke kunnskap og metoder fra forskning for å kritisk forholde seg til hvordan ulike lederstiler og strategier kan anvendes i rollen som pedagogisk leder  

• analysere og drøfte hva som kjennetegner lederrollen i barnehagen som en lærende organisasjon  

• analysere og drøfte vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske perspektiver med hensyn til etikk og bærekraft, som har betydning for barnehagefeltet

• gjennomføre et selvstendig avgrenset endringsarbeid i egen organisasjon i tråd med gjeldende etiske normer 

Generell kompetanse

Ved gjennomført studium skal studenten ha generell kompetanse i å:

• anvende fagområdets uttrykksformer for å formidle sin profesjonsidentitet og begrunne sin profesjonsutøvelse  

• analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger knyttet til barnehagen og utvikling av profesjonelt skjønn 

• anvende sine kunnskaper til å bli en bevisst og autonom pedagogisk leder 

• anvende sine kunnskaper til å delta i den barnehagefaglige samfunnsdebatten  

• anvende sine kunnskaper for å planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle eget forskningsarbeid 

• kommunisere hvordan pedagogisk profesjonell utøvelse og ledelse og endringsarbeid, blir påvirket av ytre faktorer og rammer, og hvordan barnehagen må forholde seg til dette

• bidra til nytenking kring hvordan endringskulturer utvikles og utøves i barnehagen som lærende organisasjon 

Det generelle opptakskravet til masterprogrammer ved Nord universitet er bachelorgrad eller tilsvarende grad på minimum 3 år (180 studiepoeng).

Krav for opptak til Master i profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen er:

- bachelorgrad i barnehagelærerutdanning/førskolelærerutdanning, eller

- relevant profesjonsutdanning som barnevernspedagog, grunnskolelærer eller tilsvarende med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk som kvalifiserer til stilling som pedagogisk leder i barnehagen.

For opptak til utdanning på masternivå kreves gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Søkerne rangeres etter karakterpoeng for opptak. Rangering av søkere basert på karakterpoeng vurderes som tilstrekkelig for utvelgelse av søkere da det stilles krav om at søkerne må ha gjennomsnittskarakter C eller høyere på bachelorutdanningen. C kravet sikrer at studentene har tilstrekkelig grunnkompetanse for å kunne fullføre et studium på masternivå. Det er kun opptak en gang i året.

Progresjonskrav er regulert i forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Se emneplanene for hvert enkelt emne for presisering av hva som gjelder.

Masterprogrammet vil kvalifisere for arbeid som barnehagelærer, mellomleder (avdelingsleder/teamleder/pedagogisk leder) i barnehage eller barnehagesektoren, eller som prosjektleder for systematisk barnehageutvikling. Master i profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen innebærer både en vitenskapelig og praktisk forståelse av utøvelse av profesjon og ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Ferdige masterkandidater vil også ha jobbmuligheter ved kommunale utviklingsstillinger, barnehagekontor og i utdanningsavdelingene i fylkeskommunen.

Videre utdanning utover en mastergrad vil normalt være doktorgrad (Ph.d.). Studenter som har avlagt mastergrad i Profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen med karakter B eller bedre er kvalifisert til en Ph.d. i profesjonsvitenskap ved fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. Andre doktorgradsprogram innenfor pedagogiske emner som for eksempel pedagogiske ressurser og læreprosesser (Universitetet i Sørøst Norge), utdanningsvitenskap (OsloMet) eller pedagogikk (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Trondheim) vil også være en mulig videreutdanning for kandidatene.

Høst 2023:

Uke 36 - Fysisk samling Bodø 5 dager

Uke 37 - Digital samling 2 dager

Uke 39 - Digital samling 3 dager

Uke 42 - Digital samling 3 dager

Uke 44 - Digital samling 2 dager

Uke 46 - Fysisk samling Bodø 5 dager

Internasjonalt semester med mobilitetsvindu er i 3. semester. Studentene kan velge å dra på utveksling gjennom mobilitetsprogrammet Erasmus+ eller til en av samarbeidspartene som inngår i FLUs bilaterale avtaler. I det internasjonale semesteret må studentene ta 15 studiepoeng forhåndsgodkjente emner innen vitenskapsteori og forskningsmetode som innpasses og erstatter VIT5020 Forskning og aktuell debatt og VIT5022 Vitenskapsteori og forskningsmetode samt 15 studiepoeng valgfrie emner. Studenter som velger å dra på utveksling skriver en masteroppgave på 30 studiepoeng i siste semester.
Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.

Vurdering og karakterfastsetting på skriftlige oppgaver, som metodologi- og masteroppgaven, skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurdering av gjennomførte arbeidskrav gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Masteroppgave.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.