Journalistikk
Se studieprogramBachelorstudiet i journalistikk er en yrkesrettet utdanning over tre år. Etter endt utdanning skal studentene kunne arbeide som journalister i redaksjoner eller som selvstendige frilansere. Målet er å utdanne kunnskapsrike, kritiske og kreative journalister, med en bevisst holdning til medienes oppgaver og rolle i samfunnet. Studentene skal tilegne seg bred mediekompetanse, slik at de som framtidige yrkesutøvere kan forholde seg til et omskiftelig yrkesliv, med stadig nye muligheter og krav.
I studiet legges det vekt på at kunnskap om journalistikk skal utvikles parallelt med yrkesbevissthet og praktiske ferdigheter i faget. Derfor er journalistiske øvinger knyttet sammen med teoriundervisning, veiledning og systematisk refleksjon. Studentene øver på alle deler av den journalistiske arbeidsprosessen, fra idéutvikling og research til publisering. Undervisninga vil dels være felles for alle studenter på utdanninga, dels vil den foregå i mindre grupper. Gruppene fungerer også som lese-, verksted- og refleksjonsarenaer.
En kyndig journalist må kunne kommunisere ved hjelp av både tekst, bilder og lyd, på en hensiktsmessig måte. Gjennom hele studiet skal studentene arbeide systematisk med å utvikle egen språkbruk, tilpasset ulike sjangrer, publiseringsmåter og målgrupper.
Kandidatens læringsutbytte
En kandidat som har fullført utdanningen har følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper:
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger av journalistikk- og mediefaglig art, inkludert journalistrollen, redaksjonelle prosesser og rutiner, samt relevante verktøy og metoder.
- kjenner til det etiske rammeverket for journalistisk virksomhet og forstår dets betydning for ansvarlig og troverdig nyhetsformidling.
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor journalistikk
- kan oppdatere sin kunnskap om journalistiske metoder, medieutvikling og relevante faglige og teknologiske endringer.
- har kunnskap om journalistikkens historiske utvikling, tradisjoner og samfunnsrolle, samt medienes betydning i et demokratisk samfunn.
- kan identifisere og analysere hvordan mediedekning påvirker samfunnets forståelse av bærekraftspørsmål og bidra til balansert og faktabasert nyhetsformidling.
- kan forstå og reflektere over journalistikkens rolle i en global kontekst og tilpasse seg internasjonale medielandskap, etiske standarder og kulturelle perspektiver.
Ferdigheter:
Kandidaten
- kan anvende teoretisk og forskningsbasert kunnskap i praktiske journalistiske situasjoner.
- kan evaluere og forbedre egen journalistisk profesjonsutøvelse.
- kan reflektere over journalistikkens rolle i en bærekraftig samfunnsutvikling og et velfungerende demokrati, samt produsere innhold som belyser miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter av bærekraft i tråd med journalistiske prinsipper.
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff både av journalistisk og vitenskapelig karakter, gjennom utvikling av kritisk kildebruk og analytiske ferdigheter. Kandidaten kan fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, gjennom troverdig og faktabasert journalistikk
- kan bruke journalistiske verktøy, teknikker og uttrykksformer i praktisk arbeid.
Generell kompetanse:
Kandidaten
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i journalistikken
- har innsikt i hvordan fri og uavhengig journalistikk bidrar til et bærekraftig demokrati ved å fremme åpenhet, debatt og kritisk gransking.
- kan planlegge og gjennomføre varierte journalistiske arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, både selvstendig og i samarbeid med andre, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- kan formidle journalistiske og akademiske teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer på en presis måte.
- kan kritisk vurdere og formidle hvordan journalistikk kan fremme demokratisk deltakelse og bidra til en opplyst offentlighet.
- kan innhente, vurdere og formidle informasjon fra internasjonale kilder i tråd med journalistiske prinsipper.
- kan bidra til videreutvikling av journalistisk praksis og profesjonell standard gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer med andre.
- Kan kommunisere og samarbeide med journalister og medieaktører fra ulike land og kulturer.
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser i mediene
- kjenner til internasjonale forhold og trender innenfor journalistikk og media.
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.10 % av studieplassene er reservert søkere med relevant arbeidserfaring innen journalistikk. For mer informasjon, se nettsidene til Samordna opptak. S
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Opptak på bakgrunn av realkompetanse
Hvis du søker på grunnlag av realkompetanse, må du dokumentere følgende for å kvalifisere:
- De generelle kravene for realkompetanse
- Relevant arbeidserfaring: Minimum tre av de fem påkrevde årene med arbeidserfaring kan være som journalist, frilansjournalist, mediemedarbeider, kommunikasjonsmedarbeider og informasjonsmedarbeider.
Dokumentasjon
Karrieremulighetene etter studiet er gode. Mange av våre studenter får tidlig erfaring gjennom deltidsarbeid i lokale redaksjoner ved siden av studiene. I tillegg får mange jobbtilbud allerede underveis i den avsluttende praksisperioden – og fortsetter gjerne i samme redaksjon etter endt praksis.
Redaksjonene i vårt nærområde har stort behov for unge og sultne journalister. Her får du tidlig ansvar og muligheten til å bygge verdifull erfaring, noe som gjør at mange av våre kandidater raskt blir attraktive også for større redaksjoner nasjonalt.
Du kan jobbe i tradisjonelle medier som radio, TV, aviser og nettaviser – eller skape din egen arbeidsplass som frilanser. Journalistutdanningen gir deg ferdigheter som er etterspurt i mange bransjer, både innen media, kommunikasjon og samfunnsliv.
Her er noen eksempler på hva våre tidligere studenter har jobbet/jobber med i dag:
- Journalist (f.eks. nyhet/reportasje/grave/krim/sport)
- Redaktør og andre lederroller
- Videojournalist / fotograf / podcast-produsent
- Sosiale medier-ansvarlig / Innholdsprodusent (f.eks. for idrettslag)
- Presse- og kommunikasjonsansvarlig
- PR-rådgiver / informasjonsansvarlig
- Filmskaper / dokumentarskaper
- Politisk rådgiver
- Lærer
Kort sagt: Journalistikk gir deg muligheter til å jobbe med historier, formidling og kommunikasjon – både i og utenfor mediebransjen.
Utvekslingsvinduet er i 5. semester. Bachelor i journalistikk gir mulighet for studieopphold i utlandet, og vi har avtaler som gjør det enkelt å få forhåndsgodkjent emner. Studieveileder hjelper deg med kontakt, emnevalg og søknadsprosess.
Les mer om praktisk info, frister og finansiering her.
Avtaler og anbefalte alternativer:
- Mittuniversitetet (Sverige) – Erasmus+. Forhåndsgodkjent pakke: Berätta med ord, ljud och bild (15 hp), Juridik för journalister (7,5 hp), Mixed mediaproduktion och design (7,5 hp)
- University of Malta – Erasmus+. Forhåndsgodkjent pakke (alle 4 ECTS): Video Production 1, Basic Photography, Audio Production, Reporting, Video Production 2, Radio Production, Economics in Media Studies
- Augsburg University (USA) – utvekslingsavtale.
North2North og UArctic:
Som student ved Nord universitet kan du også søke emner ved relevante partneruniversiteter i North2North og UArctic-nettverkene. Blant danske alternativer finnes bl.a.:
Alle UArctic-partnere med relevante emner er mulige å søke på.
Har du spørsmål? Ta kontakt med studieveileder for veiledning om valg av emner og søknadsprosess. Har du ønsker om utveksling til andre universiteter med et relevant studieprogram, kan du diskutere dette med studieveileder.
Studentene må regne med følgende studieutgifter, utenom semesteravgift:
Pensumlitteratur
Utstyr: bærbar datamaskin, digitalt stillbildekamera, minnekort og smarttelefon til produksjon av tekst og opptak/redigering av bilder, lyd og video.
Praksisopphold (6. semester): Studentene må dekke egne reise- og oppholdskostnader i forbindelse med redaksjonspraksis. Praktikanter har rett til lønn i praksisperioden etter gjeldende avtale mellom partene i arbeidslivet.
Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og i avslutninga av hvert emne. Disse skal måle i hvilken grad studenten har tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er definert som læringsmål i studieplanen. I tillegg skal vurderingene bidra til å gi best mulig læringsutbytte underveis. Derfor brukes ulike vurderingsformer, tilpasset det enkelte emnets egenart. Disse er nærmere omtalt under de enkelte emner i studieplanen. Krav om obligatorisk deltakelse og arbeid er angitt i de enkelte emnebeskrivelsene. Alle emner avsluttes med en eksamen.
Vurderingsordning/eksamen for emner i dette studieprogrammet er beskrevet i Studentweb.
Exams and assessments for courses in this study programme is described in Studentweb.