Bachelor i vernepleie

Se studieprogram

Høst 2026 (3. semester)

VPL1013
0 sp

Vår 2027 (4. semester)

VPL1013
10 sp

Vår 2028 (6. semester)

PRA2069
15 sp
Valgemner
VPL1008
10 sp
MEV6000
10 sp

Beskrivelse av studiet

Studiet er et nett- og samlingsbasert heltidsstudium. Det består av digital undervisning i sanntid, fysiske samlinger på campus, praksis og egenstudier. Studiet har mellom 2-4 fysiske ukesamlinger på 5 dager per semester. Deltakelse i all undervisning, både digital undervisning og fysiske samlinger, er obligatorisk. Digital undervisning i sanntid vil være fordelt på tre faste ukedager. Oversikt over samlinger publiseres for ett år i gangen. Samlet arbeidsmengde er beregnet til 1500 timer per studieår.

Profilen til vernepleierutdanningen ved Nord universitet er likeverdig samfunnsdeltakelse med vekt på individets ressurser, medborgerskap og likeverdige tjenester til alle. Vernepleierutdanningen utdanner samfunnsengasjerte og reflekterte helse- og sosialpolitiske aktører med høy etisk bevissthet og gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter. Gjennom studiet utvikler studenten kompetanse til å kunne utvikle fremtidens helse- og velferdstjenester.

Utdanningen bygger på en sosiokulturell forståelse av læring som innebærer at mennesker lærer når de er aktive medskapere i kunnskapsprosesser. Studiet vektlegger derfor samarbeidslæring og har mange ulike studentaktive læringsformer. Dette innebærer at studentene selv må ta aktivt ansvar for å bidra i læringen.

I løpet av studiet skal studenten gjennomføre totalt 13 emner. Tre av emnene (45 studiepoeng) er praksisstudier. Praksis utgjør til sammen 30 uker. Det er en praksisperiode på 10 uker hvert studieår. Resten (135 studiepoeng) er teoristudier. Åtte teoriemner er spesifikke for vernepleierutdanningen. I tillegg til de utdanningsspesifikke emnene er det ett heldigitalt tverrfaglig fellesemne for alle bachelorutdanningene ved fakultetet. I løpet av studiet skal studenten også gjennomføre et valgfritt emne på minimum 10 stp. Studenten kan velge mellom å skrive bacheloroppgaven i gruppe tilknyttet siste praksisperiode eller individuelt.

Sluttkompetanse (ved endt studium)

Etter avsluttet studium har studenten følgende kompetanse innenfor vernepleierens fem kunnskapsområder:

Kunnskapsområde 1 Profesjon, etikk og samarbeid

Kunnskap: Har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid

Ferdighet: Kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og modeller i vernepleiefaglig arbeid

Generell kompetanse: Har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn

Kunnskapsområde 2 Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering.

Kunnskap: Har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Ferdighet: Kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak

Generell kompetanse: Har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Kunnskapsområde 3 Helsefremming og helsehjelp

Kunnskap: Har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom nasjonalt og globalt i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

Ferdighet: Kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

Generell kompetanse: Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

Kunnskapsområde 4 Inkludering, deltakelse og rettigheter

Kunnskap: Har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering

Ferdighet: Kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lovgrunnlag og faglige anbefalinger i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

Generell kompetanse: Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Kunnskapsområde 5 Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Kunnskap: Har kunnskap om forskningsmetoder, og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdighet: Kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse faglige problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen

Generell kompetanse: Kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser og bærekraftig utvikling i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse. Du kan lese om generell studiekompetanse på nettsidene til Samordna opptak.

Realkompetanse

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Du kan lese om kravene til realkompetanse på siden vår om realkompetanse.


I tillegg til de generelle kravene for realkompetanse gjelder følgende krav for dette studieprogrammet:

Minimum tre av de fem årene med arbeidserfaring må være relevant for bachelor i vernepleie.Relevant erfaring vil være praksis fra offentlig, privat eller frivillig sektor hvor man har arbeidet med tjenester og/eller tilbud til barn, unge, voksne eller eldre. Dette kan eksempelvis være praksis innen helse-, omsorg-, sosial-, kultur-, undervisnings- og oppvekstsektor og kriminalomsorg.

Søkeren må ha arbeidet direkte med tjenestemottakere gjennom utdanning eller arbeid. Omsorg for eget barn/fosterbarn med spesielle utfordringer, som innebærer ekstra oppfølging eller andre spesielle erfaringer knyttet til omsorg og tilrettelegging, kan inngå i de tre årene med relevant arbeidspraksis.

Det er følgende progresjonskrav i studiet:

For å starte på emne VPL2007 Vernepleiefaglig tiltaksarbeid må studenten ha bestått emnene VPL1010 Vernepleie som profesjon og VPL1011 Helse, funksjonshemming og samfunnsdeltakelse

For å starte på emnet PRA2068 Helsehjelp og rehabilitering må studenten ha bestått emnene VPL1010 Vernepleie som profesjon, VPL1011 Helse, funksjonshemming og samfunn, VPL1012 Miljøarbeid og etiske dilemma og PRA1040 Vernepleierens tilrettelegging for å fremme samfunnsdeltagelse

For å starte på emne HEL1001 Tverrprofesjonell samhandling i helsetjenestene må studenten ha bestått VPL1010 Vernepleie som profesjon og VPL1011 Helse, funksjonshemming og samfunnsdeltakelse.

For å starte på emnene VPL2009 Bacheloroppgave i vernepleie empirisk studie i gruppe eller VPL2010 Bacheloroppgave i vernepleie litteraturstudie - individuell, må studenten ha bestått emnene VPL1010 Vernepleie som profesjon, VPL1011 Helse, funksjonshemming og samfunnsdeltakelse, VPL1012 Miljøarbeid og etiske dilemma, PRA1040 Vernepleierens tilrettelegging for samfunnsdeltakelse, VPL2007 Vernepleiefaglig tiltaksarbeid og PRA2068 Helsehjelp og rehabilitering

Som vernepleier får du en allsidig og attraktiv kompetanse.

Vernepleiere jobber ofte som miljøterapeuter og bistår mennesker i deres hverdagsliv i ulike deler av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Som vernepleier legger du til rette for at mennesker med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker får muligheter for deltakelse i samfunnet på lik linje med andre.

Du kan blant annet arbeide innen hjemmebaserte tjenester, barnevern, i spesialisthelsetjenesten og i skole- og barnehagesektoren.

Etter avsluttet bachelorgrad kan du fordype deg innen et fagområde du er spesielt interessert i. Vernepleierutdanning kvalifiserer for mange ulike helse- og sosialfaglige videreutdanninger og masterstudier.

Hos oss kan du kan eksempelvis ta videre utdanning innen psykisk helsearbeid, folkehelsearbeid, demensomsorg, velferdsteknologi, sosialt arbeid, veiledning, musikkbasert miljøbehandling og kunnskapsledelse.

Informasjon om tidspunkter for digital undervisning og fysiske samlinger for studenter som starter høsten 2025

Studieåret 25/26 har følgende obligatoriske undervisningsaktiviteter:

Obligatorisk digital undervisning. Det er obligatorisk undervisning tre dager i uken, mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 08.30-14.00. Undervisningen starter i uke 33.

Obligatoriske fysiske samlinger. Det vil totalt være fem obligatoriske fysiske samlinger i Namsos/Bodø i studieåret 25/26. Studentene må møte på samling ved studiestedet de har fått opptak på. Fysisk samling starter mandag kl. 12.00 og avsluttes fredag kl. 12.00.

Fysiske samlingsuker gjennomføres følgende uker; 34, 39 og 48 i høstsemesteret og uke 9 og 24 i vårsemesteret.

Undervisningsdager og samlingsuker for studieåret 26/27 vil publiseres i januar 2026.

Kunne du tenkt deg å ta et praksisemne i ti uker i utlandet? Eller kanskje du ønsker å reise ut et helt semester?

Du kan reise på utveksling til utlandet i løpet av femte semester. Du kan blant annet reise til Augsburg i USA, og vi jobber med å få til flere avtaler over hele verden.

I tillegg kan du søke om å delta på Blended Intensive Program (BIP) – en unik mulighet til å kombinere nettbasert undervisning med et kort og spennende besøk til et universitet utenlands som vi samarbeider med. Tema: Sosialt arbeid i internasjonal kontekst.

Ta kontakt med rådgiver for internasjonalisering på fsh-international@nord.no for mer informasjon om hvilke universiteter vi har avtale med, eller du kan bestille tid for en samtale om utveksling her. Du kan også lese mer om utvekslingsmulighetene dine her.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Det forutsettes at studenten disponerer egen bærbar PC med kamera og hodetelefoner med mikrofon. Studenten må påregne ekstrautgifter til bolig og reise i forbindelse med praksisstudier, jfr. Nord universitets retningslinjer.
Studiet har varierte eksamens- og vurderingsformer med vurdering skriftlig, muntlig, individuelt og i gruppe. Vurdering skjer både som underveis- og sluttvurdering.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider.
Studentenes skikkethet vurderes gjennom hele utdanningen i henhold til forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7.

Praksis er en viktig del av vernepleierutdanningen, og utgjør 25 % av studiet. I praksisstudiene følges studenten opp av veileder ved praksisplassen og en kontaktperson ved universitetet. Det er en praksisperiode på ti uker hvert studieår. Det er læringsutbyttebeskrivelsene i praksisemnene som styrer innholdet i praksisstudiene. Praksis gjennomføres på ulike arenaer innen oppvekst- og velferdstjenestene. Det er også muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet.

Studentene har også muligheter for å få gjennomføre en alternativt organisert praksisperiode knyttet til kultur- og aktivitetstilbud. I tredje studieår kan studentene velge mellom å ha ordinær eller en prosjektorganisert praksis i sosialt arbeid.

Det er Nord universitet som tildeler praksisplasser, og studentene har ikke anledning til å skaffe tilveie egne praksisplasser. Praksisstudier gjennomføres som hovedregel i nordre del av Trøndelag og Nordland. Studenter kan søke om praksisplass i et spesifikt geografisk område etter gitte kriterier. Kriteriene er beskrevet i «Reglementet for geografisk særplass ved vernepleierutdanningen». Særplass kan kun innvilges dersom følgende tre vilkår er oppfylt:

  • studenten innfrir vilkårene for geografisk særplass,
  • det er tilgjengelig praksisplass for Nord universitet i det spesifikke området som kan ivareta læringsutbyttene i den aktuelle praksisperioden, og
  • praksisplassen må fylle alle formelle krav og vilkår etter gjeldende forskrift og ha en gyldig praksisavtale med Nord universitet før praksis starter.

ID i forbindelse med tilganger under praksis

Helsetjenestene har fag-/pasientjournalsystemer, med ulike krav til tilgang/pålogging. Vær oppmerksom på at studenter som skal i praksisstudier må påregne å ha gyldig pass eller nasjonalt ID-kort.

Se nettsidene til Politiet for informasjon om pass og nasjonalt ID-kort Om pass og ID-kort - Politiet.no og nettsidene til Digitaliseringsdirektoratet for mer informasjon om sikkerhetsnivå Ulike sikkerhetsnivå | Hjelpesider for fellesløsninger

Les mer om praksis her: Praksis ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (nord.no) og Praksis i bachelor i vernepleie (nord.no)

Krav om politiattest og utfylt skjema for tuberkulose og MRSA

For adgang til praksis i studiet kreves politiattest for kommunale helse og omsorgstjenester og fullstendig utfylt skjema for tuberkulose- og MRSA-testing. Gå inn på Fakultet for sykepleie og helsevitenskap sin praksisside for mer informasjon og lenker. Informasjon om politiattest ligger under "Politiattest", mens skjema for tuberkulose- og MRSA-testing ligger under "Erklæringar".