Om kandidaten:
Rune Kjøsen Talsnes (f. 1992) er ansatt ved Meråker Videregående Skole, og er tilknyttet offentlig sektor Ph.d.-ordningen, støttet av Norges forskningsråd.
Talsnes ble tatt opp ved doktorgradsprogrammet i 2019. Ph.d. prosjektet har vært et samarbeid mellom Meråker Videregående Skole, Nord universitet og NTNU Senter for Toppidrettsforskning.
Prosjektperioden har gått over 4 år fra 2019-2023 og inkludert undervisning ved Meråker Videregående Skole og Nord universitet i Meråker.
Avhandlingens tittel:
«Optimizing endurance training and performance development in cross-country skiing»
Tittel på prøveforelesningen:
“Overreaching and overtraining in endurance athletes. Does overtraining really exist?”
Tidspunkt for prøveforelesning: 19. januar 2023 kl. 10.00
Tidspunkt for disputas: 19. januar 2023 kl. 12.00
Sted: Nord universitet, Levanger, Oransjesalen
Disputasen ledes av dekan Egil Solli.
Bedømmelseskomité:
Førsteopponent: Professor Andrew Jones, University of Exeter, UKAndreopponent: Ph.d. OIda Siobhan Svendsen, Olympiatoppen Komitéleder: Førsteamanuensis Vegar Rangul, Nord universitet
Veiledere:
Professor Roland van den Tillaar, Nord universitet (hovedveileder)Professor Øyvind Sandbakk, NTNU
Sammendrag av avhandlingen:
Det overordnede formålet med avhandlingen har vært å undersøke utviklingsprosessen til utholdenhetsutøvere som har blitt omskolert til langrenn ved bruk av «beste treningspraksis», samt eksperimentelt undersøke effekten av ulike typer utholdenhetstrening hos junior langrennsløpere.
Oppsummert viser hovedfunnene i avhandlingen at prestasjonsutvikling suksessfullt kan oppnås både ved økt fokus på lav- og høy-intensiv utholdenhetstrening i forberedelsesperioden hos junior langrennsløpere selv om en økt andel høy-intensiv trening kan gi enkelte fordeler på kort sikt gjennom å øke evnen til maksimal aerob energileveranse. Disse to ulike treningsmetodene hadde imidlertid liten eller ingen effekt på den påfølgende utviklingen av fysiologiske og prestasjonsmessige variabler etter en periode med likt treningsinnhold. Videre så induserte «beste treningspraksis» i langrenn en stor prestasjonsmessig forbedring i idrettsspesifikke bevegelsesformer hos utholdenhetsutøvere (løpere, kajakkpadlere og roere) som ble omskolert til langrenn selv om det ikke var noen endringer i maksimal aerob energileveranse på gruppenivå. Her hadde de utøverne med best treningsrespons bakgrunn fra løping og evnen til å samtidig utvikle høy aerob energileveranse, skiteknikk, effektivitet og spesifikk styrke i overkroppen. Et omskoleringsprogram med lengre tidsperspektiv enn det undersøkt i avhandlingen vil imidlertid være nødvendig for å oppnå et høyt internasjonalt nivå i langrenn.
Totalt sett har avhandlingen bidratt til å utvikle ny kunnskap innen utholdenhetstrening generelt og langrennstrening spesielt gjennom økt forståelse for både korttids og mer påfølgende effekter av ulik progresjon i treningsvolum og treningsintensitet i langrenn, samt effektene av å benytte «beste treningspraksis» i langrenn på utøvere som kommer fra andre utholdenhetsidretter.