Forskningsgruppe
PEPiNord
PEPiNord inngår i et internasjonalt forskernettverk Pedagogy, Education and Praxis (PEP) og den norske grenen av dette nettverket (NOR-PEP). Tematisk samler forskningsgruppa seg omkring disse kjernebegrepen: pedagogikk, utdanning og praksis. Det internasjonale nettverket er et tverrinstitusjonelt, samarbeidende forskningsprogram som samler forskere fra Australia, New Zealand, Columbia, Nederland, Finland, Norge og Sverige. Disse forskerne undersøker tradisjonene og betingelsene for pedagogikk, utdanning og praksis og hvordan de forstås, utvikles og opprettholdes i ulike nasjonale kontekster og utdanningsmiljøer. Teorien om praksisarkitekturer er sentral og utviklet innen det internasjonale PEP-nettverket over tid, fra 2006 og fram til i dag.
Hovedmålet for forskningsgruppen er å bidra til praksisnær forskning innenfor PEPs fokusområder. Teorien om praksisarkitekturer tilbyr et helhetlig perspektiv hvor vi tar innover oss kompleksiteten i en praksis, hva som skjer og hva som former og begrenser den.
Forskningsgruppa er tett knyttet til ph.d. i profesjonsvitenskap ved Nord universitet gjennom de stipendiatene som er medlemmer i gruppen, men også mer generelt gjennom fokusområdene språk, handlinger og relasjoner.
Gruppas medlemmer arbeider med ulike pågående prosjekter som setter søkelys på ulike tema innenfor PEP. Alle medlemmer publiserer og formidler aktivt på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi ønsker gjerne å invitere ph.d.-studenter og andre fakultetsmedlemmer til å være en del av forskningsgruppen.
Ola Buan Øien, leder
Jessica Aspfors, nestleder
Anne Marit Valle
Kathrin Olsen
Natallia Bahdanovich Hanssen
Ingrid Elden
Elise Sivertsen Arnsby
Anna Katharina Jacobsson
John Eivind Storvik
Hilde Kjelsrud
Trine Soleng Nedregård
Solveig Salthammer Kolaas
Tove Anita Fiskum
Veronica Isaksen
Anne Weidemann Skagseth
Anna Elisabeth Kristoffersen
Markus Leithe-Lajord
Gunhild von Porat Erichsen
Andre pågående forskningsprosjekter
NFR 103 million NOK.
Natallia B Hanssen; Kathrin Olsen
SpedAims hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løse de vikige spørsmålende innenfor spesialundervisning og inkludering. Det nye senteret skal gi et godt forskningsbasert grunnlag for å forbedre og tilrettelegge for barns læring, trivsel og motivasjon i praksis. Senteret ledes av Universitetet i Oslo og Nord Universitet er ett av fem universitet i landet som samarbeider om dette senteret. Senteret er strukturert i syv arbeidspakker. De ulike arbeidspakkene vil ha ansvar for hver sin type undersøkelse. https://www.uv.uio.no/spedaims
Prosjektgruppa:
Førsteamanuensis Hilde Kjelsrud,
Professor Anne Marit Valle,
Førsteamanuensis Elisabeth Suzen
Førsteamanuensis Katrine GrinerudDet er et prekært behov for yrkessjåfører i både Norge og internasjonalt, med et estimert årlig behov for minst 2500 nye sjåfører i godstransport frem mot 2030. For å møte dette behovet og samtidig ivareta trafikksikkerheten (Nullvisjonen), har Nord universitet etablert en ny, toårig utdanning for trafikklærere på tunge kjøretøy.
Mens det finnes noe forskning på trafikklærerutdanning for personbil (klasse B), er det i dag et kunnskapshull når det gjelder profesjonsutvikling og pedagogisk praksis spesifikt for tunge klasser. Dette prosjektet er derfor avgjørende for å forstå hvordan vi best kan utdanne kompetente lærere som skal forme fremtidens yrkessjåfører i en bransje preget av teknologisk utvikling og krevende arktiske kjøreforhold.
Prosjektet studerer hvordan trafikklærerstudenter med bred bakgrunn som yrkessjåfører opplever sin egen undervisnings- og læringsprosess. Vi ser spesielt på:
- Hvordan studentene bruker sin tidligere yrkeserfaring i læringen.
- Hvordan de konstruerer sin nye profesjonelle identitet som lærere.
- Hvordan de lærer av hverandre (peer learning) og utvikler rollen som veiledere.
Vi benytter et kvalitativt forskningsdesign for å komme tett på studentenes hverdag. Datainnsamlingen inkluderer videoopptak av gruppeprosesser, individuelle- og gruppeintervjuer samt observasjon av praksis.
Sentralt i prosjektets teoretiske rammeverk står blandt annet teorien om praksisarkitekturer. Denne teorien gjør det mulig å analysere lærerrollen som noe mer enn bare individuelle ferdigheter. Vi undersøker hvordan praksisene formes og preges av tre typer "arkitekturer":
- Kulturell-diskursive ordninger: Hvordan de snakker om og forstår profesjonen.
- Materielle-økonomiske ordninger: De fysiske rammene, teknologien og ressursene som er tilgjengelige.
- Sosiale-politiske ordninger: Relasjonene mellom mennesker og de organisatoriske reglene som styrer tungbillærerutdanningen.
Ved å bruke dette rammeverket kan vi identifisere hva som hemmer eller fremmer god læring og profesjonsutvikling i det unike skjæringspunktet mellom teknisk tungbilkompetanse og pedagogisk formidling.
Forskningsgruppa er involvert i samarbeidet relatert til profesjonell læring ved Charles Sturt University (CSU), Australia. Samarbeidet vil resultere i en antologi 2026.
Prosjektleder:
Petri Salo (Åbo Akademi University)
Prosjektdeltakere:
Jessica Aspfors, Ola Buan Øien, Ingrid Elden og Anna Katharina Jacobsson (Nord universitet)
Gunilla Eklund og Irina Ivashenko Amdal (UiA)
Ola Henricsson (Göteborgs universitet)
Katriina Maaranen (Helsingfors universitet)Prosjektoversikt
Dette prosjektet startet i 2023 ved Åbo Akademi og har utviklet seg til et samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøer i flere nordiske land. Vi fokuserer på grunnskolelærer-studenter i siste fase av studieløpet (4./5. studieår) og hvordan de forstår og konseptualiserer sin framtidige lærerrolle.
Metodologi
Ved bruk av metoden empati-baserte historier (Wallin et al., 2019) ble lærerstudenter fra seks universiteter i Finland, Norge og Sverige (to universiteter i hvert land) invitert til å svare på følgende scenario:
Det er våren 2026/2027. Du jobber fulltid som kontaktlærer. Du føler deg (u)trygg i jobben din og (ikke) vellykket i undervisningen. Beskriv kort hva som har skjedd og hva du har gjort. Skriv en historie om hva som ledet til denne situasjonen – eller bruk stikkord.
Historiene gjenspeiler studentenes erfaringer og deres forståelse av hvilke betingelser, tilnærminger og kontekstuelle faktorer som påvirker undervisningssuksess (Teräs et al., 2024; Wallin et al., 2019).
Data og resultater
Totalt er det så langt samlet inn 387 empati-baserte historier fra de seks universitetene. Disse fortellingene vil danne grunnlaget for flere forskningsartikler som undersøker lærerstudenters perspektiver på sin framtidige profesjon.
Forsker: Gunhild von Porat Erichsen
Tilknytning: Nord universitet
Dette forskningsprosjektet undersøker profesjonell læring hos undervisere i høyere utdanning gjennom et kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse ved Nord universitet.
Prosjektet består av tre sammenhengende delstudier som utforsker deltakernes erfaringer med multimodal omvendt undervisning, gruppecoaching og mentorordninger, og som analyseres og integreres gjennom en helhetlig syntetiserende ramme. Studien er forankret i praksisteori, med særlig vekt på teorien om praksisarkitekturer, og undersøker hvordan profesjonell læring formes i samspillet mellom språk, handlinger og relasjoner innenfor institusjonelle rammer.
Målet er å bidra med praksisnær kunnskap om pedagogiske strukturer og kollektive arbeidsformer som fremmer refleksjon, transformativ læring og utvikling av undervisningspraksis i høyere utdanning.
Forskningsgruppa koordinerer et symposium for NERA-konferansen 2025 i Helsingfors med temaet Pedagogy of Hope: Gratitude, Diversity and Sustainability in Education. Forskningsgruppa er involvert i et samarbeid om profesjonell læring sammen med Charles Sturt University (CSU) i Australia. Samarbeidet vil resultere i en antologi: Supporting, sustaining, and nurturing educators: professional learning in the contemporary world (Springer). Forskningsgruppa samarbeider også med forskere fra Finland, Sverige og Norge i et nordisk nettverk om lærerstudenters oppfatninger av suksess og nederlag i sitt fremtidige yrke.
PhD-prosjekter
Stipendiat:
Trine Soleng NedregårdProsjektet handler om lærere som endringsagenter i skolebasert kompetanseutvikling og tar utgangspunkt i et kompetanseutviklingsprogram i en norsk kommune, der utvalgte lærere får lederansvar i forbindelse med utviklingsarbeid. Prosjektet undersøker forhold som fremmer eller hemmer disse lærerne i å bidra til kollektiv praksisutvikling på sine skoler. Forskningsdesignet er en kvalitativ casestudie som kombinerer dokumentanalyse, deltakende observasjon og fokusgrupper.
Hovedveileder:
Jessica Aspfors (Nord universitet)Biveileder:
Frauke Meyer (University of Auckland)Rådgivende forskningsgrupper:
PEPiNord
Læring i interaksjon på ulike læringsarenaer
Avsluttede PhD-prosjekter
Hilde Kjelsrud.
Sammendrag:
Hensikten med denne artikkelbaserte avhandlingen er å utforske læringsaktiviteten pedagogisk observasjon i trafikklærerutdanningen. Jeg søker å videreutvikle og klargjøre det teoretiske og praktiske fundamentet for pedagogisk observasjon som læringsaktivitet. Avhandlingen består av en kappe med tre tilhørende vitenskapelige artikler, og setter søkelyset på trafiklærerstudentenes samarbeid om kjøretimer i praksisfeltet.
Denne avhandlingen belyser og diskuterer hva som kjennetegner pedagogisk observasjon som læringsaktivitet i trafikklærerutdanningen ved hjelp av følgende tre forskningsspørsmål: Hvordan oppfatter studentene pedagogisk observasjon? Hva lærer de av denne formen for aktivitet og hvilke forhold er av betydning for deres læringsutbytte? Hvordan bruker trafikklærerstudentene pedagogisk observasjon i sin undervisningspraksis? Med utgangspunkt i disse spørsmålene diskuteres pedagogisk observasjon i lys av teorien om praksisarkitekturer.
Avhandlingen støtter seg til et sosiokulturelt læringssyn og bruker tidligere forskning på nærliggende felt, samt teorier og begreper spesielt innenfor det pedagogiske feltet til å svare på problemstillingen.
Data er samlet inn i form av 10 individuelle intervju, 9 feltobservasjoner og 2 fokusgruppeintervju. Det transkriberte datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.
Studien viser at pedagogisk observasjon som læringsaktivitet oppfattes som nyttig og med godt læringsutbytte. Trafikklærerstudentene lærer å samarbeide med andre og de blir reflekterende og kritiske til gjennomføring av kjøretimer. De lærer å formidle og artikulere kunnskap og ferdigheter, samt administrere sin egen læring ved at de gjennomfører vurdering av seg selv og andre. Ved en vellykket organisering og gjennomføring kan læringsaktiviteten resultere i disse fem delte læringsutbyttene:
(1) samarbeid med andre; (2) delta i kritisk utredning og refleksjon; (3) formidle og artikulere kunnskap, forståelse og ferdigheter; (4) administrere læring og hvordan lære; og (5) å gjennomføre selv- og fagfellevurderinger, som samsvarer med peer learning.
Analysert datamateriale samsvarer med disse fem punktene, men funn viser også andre mer spesifikke kjennetegn av betydning for pedagogisk observasjon; det må foreligge en plan for kjøretimen og en arbeidsavtale, studentene må være engasjerte og tilbakemeldingene må være konstruktive med en faglig tyngde. Sist, men ikke minst, kreves gode samarbeids- og veiledningsevner.
Avhandlingen foreslår en beskrivelse av pedagogisk observasjon som avgrenser og tydeliggjør læringsaktiviteten. Beskrivelsen inkluderer at det er en gjensidig læringsaktivitet, hvor tilegnelse av kunnskap og ferdigheter skjer ved aktiv hjelp og støtte mellom studenter i lys av deres ytringer, handlinger og relasjoner.
Dette doktorgradsarbeidet har til hensikt å bidra til ny kunnskap om pedagogisk observasjon som læringsaktivitet og er spesielt relevant for norsk trafikklærerutdanning. Det kan imidlertid også være av interesse for trafikklærerutdanning i andre land og for andre profesjonsutdanninger.
Veiledere: Kitt Lyngsnes, Catrine Torbjørnsen Halås and Anne Marit Valle.
Stipendiat: Solveig Salthammer Kolaas
Dette doktorgradsprosjektet undersøker ulike praksiser relatert til valgfaget produksjon for scene i ungdomsskolen. Faget undersøkes på mikronivå som kollektiv lærerpraksis ved én enkelt skole, på makronivå som nasjonal praksis og på metanivå som del av et nasjonalt utdanningskompleks. Datamaterialet for studien er generert gjennom to delstudier.
Delstudie 1 er en kasusstudie der empirien ble generert gjennom intervju og observasjon av fire ungdomsskolelærere i deres arbeid med faget gjennom ett skoleår.
Delstudie 2 er en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser i faget (N = 391).
De to delstudiene er grunnlaget for avhandlingens tre artikler og en kappe. Artikkel 1 kartlegger valgfaget sal og scene i Norge i 2019 gjennom en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse og bruk av deskriptiv, statistisk analyse. Artikkel 2 undersøker læreroppfattede betydninger ved faget produksjon for scene gjennom konstant, komparativ analyse, og artikkel 3 undersøker lærerfellesskapet i produksjon for scene ved en ungdomsskole gjennom narrativ analyse og teori om praksisarkitekturer.
Kappeteksten er en sammenfatning av de tre artiklene avhandlingen består av og diskuterer samspillet mellom praksiser relatert til produksjon for scene i lys av teori om praksisøkologier.
Hensikten med studien er å utvikle forståelser om samkunstlig arbeid i skolen. Denne hensikten imøtekommes gjennom å (1) tilby begrepet samkunst som bidrag til den kunstfaglige diskursen, (2) utvikle teorien om samkunstlig meningsskaping (TSM) som bidrag til forskning om kunstfagenes plass og funksjon i skolen, (3) påpeke dissonanser mellom sceneproduksjonfagets samkunstlige potensiale og rammer i skolen og (4) foreslå samkunst som kjernekunnskap i skole og utdanning.
Nøkkelord: samkunst, produksjon for scene, kunstfag i skolen, lærerutdanning, teorien om praksisøkologier
Stipendiat: Ola Buan Øien
Denne artikkelbaserte avhandlingen består av en kappe og tre artikler. Avhandlingen er delt i to deler med til sammen fire tekster og retter søkelyset mot å utvikle kunnskap om musikalsk ledelse.
I Del I presenteres en syntese i kappen, og i Del II presenteres de tre artiklene som utgjør substansen for syntesen. Forfatteren anbefaler å lese artiklene først da de utgjør bakgrunnen for syntesen. Her følger en oversikt over de to delene.
Del I - Kappen er en syntese av delstudie 1-3 og består av en introduksjon, tidligere forskning, teoretisk rammeverk, metodologi og metode, funn, diskusjon og konklusjon. I denne syntesen fungerer et hermeneutisk praksisøkologisk perspektiv som en teoretisk linse for den overordnede studien av CS1–3. Konklusjonen foreslår det evige praksisdialogkomplekset som en tilnærming i skjæringspunktet mellom utøvende praksiser, pedagogiske praksiser og forskningspraksiser for å avdekke, utvikle og artikulere forståelse i og om musikalsk ledelse.
Del II - Artiklene for hver delstudie er vedlagt i sin helhet slik de ble publisert eller tilgjengelig i manuskriptform på tidspunktet for innlevering av avhandlingen. Gjennom delstudie 1-3 ble forståelser av musikalsk ledelse utviklet i skjæringspunktet mellom kvalitativ forskning og kunstbasert forskning (ABR). Ni konsepter som fungerte som aspekter av musikalsk ledelse relevant for dirigering ble avdekt ved å undersøke en plateprodusents praksis (CS1). Seks av disse konseptene ble videre undersøkt i en musikerpraksis gjennom ABR ved å transformere dem til lydekstraksjoner (CS2), og sanntidslooping i form av loop station conducting (LSC) som ensembleledende tilnærming tilbød flere relevante perspektiver i en pedagogisk kontekst (CS3).
Nøkkelord: musikalsk ledelse, plateprodusent, hermeneutisk praksisøkologisk perspektiv, kunstbasert forskning, musikklærerutdanning
Prosjektpartnere:
Hovedveileder: Elin Angelo (NTNU)
Medveileder: Jessica Aspfors (Nord universitet/Åbo Akademi)
NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning)Rådgivende nettverk:
